Medier, offentligheter, samfunn

Publisert av: Universitetsforlaget, ISBN: 9788215019765. http://www.universitetsforlaget.no

The Organic Island: An ethnographic study of subsistence economics and creative resilience in the Lau Islands of Fiji

This thesis focuses on the multifaceted dimensions of sociality found in subsistence economic activities in the Lau Islands of Fiji. Primarily based on fieldwork conducted on the island of Cicia, I examine how land and sea resources are socially manifested in the everyday lives of coastal indigenous iTaukei Fijians. With just a weekly flight and monthly ferry delivering supplies to Cicia from the main island of Viti Levu, subsistence resources are the most critical components to the day-to-day dietary of village communities on the island. Yet, subsistence resources are not just of nutritional value to villagers. The ecological foundation of subsistence economics also underpins extensive sets of knowledge practices, social relationships, and the human-environmental encompassment of the archipelago of Lau. By accounting for social values of sea and land, the thesis shows how ecology is a material foundation to human capabilities like creativity and resilience. Furthermore, by viewing ecology and people’s lives as inseparably connected by history and practice, I demonstrate how temporalities of environmental, social, economic, and political relations of multidimensional scales take root within local realities in places like Cicia. As I argue, the socio-ecological foundation of rural villages in Fiji provides forms of leverage, not simply to resist political and economic forces, but also to envision social change by contesting conditions of monetary dependency inflicted by capitalism. Contextualized by the economic implications instigated by the coronavirus pandemic of 2020, I also discuss the historical resilience of subsistence, village-based economics to not only endure different crises, but creatively demonstrating its radical potential for societal reconfigurations. In order to do so, I have throughout the thesis adopted an Hocartian approach that accounts for the interisland relationships of Lau that are integral to the sociality of subsistence economics on Cicia.MasteroppgaveSANT350MASV-SAN

Kulturpolitikk og sosiologi

Sosiologi i dag 44, 1/2014, 5-11 http://ojs.novus.no/index.php/SI

Den digitale offentligheten i kultur- og bibliotekpolitikken

Echo chambers, fake news, filter bubbles and algorithms have been framed as great threats to our contemporary democracies and public spheres. In the Nordic countries, the state plays an active role in sustaining democracy and the public sphere through culture- and knowledge policies. The Norwegian Government have over the last years presented a white paper on overall cultural policy and a library strategy document. Both documents address the effects of digital technology on democracy, and how culture institutions in general and libraries in particular can help sustain our democracies in changing times. In this article, we study these and preceding documents on culture- and library policies. We analyze how they address digital technology and how they see culture- and library policies as providing solutions to digital threats to democracy and the public sphere. Furthermore, we study what notion of democracy and the public sphere are prevalent in Norwegian cultural policies. The results show that the Government view culture as a remedy against a fragmented public sphere, and that libraries play a key role as providers of digital guidance and teaching

Hvordan opplever det organiserte brefriluftslivet i Norge effektene av bresmelting?

Det er en økende etterspørsel for organiserte isbreaktiviteter. Isbreer og isbrelandskap byr på ekstraordinære naturopplevelser og utfordringer mange turister søker. Samtidig opplever det organiserte brefriluftslivet økende utfordringer som følge av klimaendringene. Bresmelting som følge av klimaendringene forringer isbreene og isbrelandskapet, og har negative effekter for tilgjengelighet, aktivitetstilbud og sikkerhet for isbreturisme. Dette er konsekvenser det organiserte brefriluftslivet må tilpasse seg til for å kunne fortsette å tilby breaktiviteter til turister. Konsekvenser av og tilpasninger til bresmeltingen blir i denne studien brukt som utgangspunkt for å forstå hvordan det organiserte brefriluftslivet opplever effekten av klimaendringene. Teoriene «norm-activation theory», kognitiv dissonans og allmenningens tragedie, blir brukt til å forstå brearrangørers og breguiders normer, handlinger og ansvarsfølelse. «Last chance tourism» blir brukt til å forstå bredeltakeres motivasjoner for å delta på organiserte breaktiviteter. «Commons theory» blir brukt til å forstå hvordan tilbydere av og deltakere på breaktiviteter forstår forvaltingen av og ansvar for Norges isbreer. På denne måten skal denne studien forklare hvordan isbreene og breturisme kan brukes som et verktøy til å øke menneskers intensjoner om å leve et mer klimavennlig liv. Studien skal også forklare hvordan bresmeltingen påvirker motivasjonsfaktorene til deltakere på breaktiviteter, og hvordan deltakerne opplever bresmeltingen. Gjennom innholdsanalyser, deskriptive analyser, t-tester og regresjonsanalyser viser resultatene fra denne undersøkelsen sammenhenger mellom både kunnskap om bresmeltingen og klimabevissthet, og ansvarsfølelse og personlige normer. Resultatene viser at brearrangører og breguider er bevisste bresmeltingen, og opplever flere konsekvenser som de må tilpasse seg etter. I tillegg tyder resultatene på at klima er svært viktig for bredeltakere, og at isbreene og bresmeltingen kan oppmuntre til klimavennlige intensjoner. Disse funnene viser at effektene bresmeltingen har på det organiserte brefriluftslivet er komplekse, og påvirker både tilbydere og deltakere. Denne oppgaven kan brukes til å forstå hvordan disse effektene påvirker tilgjengeligheten til og etterspørselen for organiserte breaktiviteter, og hvordan breturismen kan bidra til å etablere en langsiktig forvaltningsstrategi for isbreer.There is a growing demand for organized glacier activities. Glaciers and glacial landscapes offer extraordinary natural experiences and challenges that many tourists seek. At the same time, organized glacier outdoor life is experiencing increasing challenges due to climate change. Glacier melting because of climate change degrades the glaciers and the glacial landscape, and has negative effects on accessibility, activity options and safety for glacier tourism. The organized glacier outdoor life must adapt to these consequences in order to continue offering glacier activities to tourists. Consequences of and adaptations to glacier melting are used in this study to understand how organized glacier outdoor life experiences the effects of climate change. The theories norm-activation theory, cognitive dissonance and the tragedy of the commons are used to understand glacier organizers' and glacier guides' norms, actions and sense of responsibility. Last chance tourism is used to understand glacier participants' motivations for participating in organized glacier activities. Commons theory is used to understand how providers of and participants in glacier activities understand the management of and responsibility for Norway's glaciers. This study will thereby explain how the glaciers and deglaciation can be used increase people's intentions to live a more climate-friendly life. The study will also explain how the glacier melt affects the motivational factors of tourists in glacier activities, and how the tourists experience the glacier melt. Through content analyses, descriptive analyses, t-tests and regression analyses, the results of this survey show connections between both knowledge of the glacier melting and climate awareness, and a sense of responsibility and personal norms. The results show that glacier organizers and glacier guides are aware of the glacier melting, and experience several consequences that they must adapt to. In addition, the results suggest that climate is very important for glacier tourists, and that the glaciers and glacier melting can encourage climate-friendly intentions. These findings show that the effects of glacier melting on organized glacier outdoor life are complex, and affect both providers and tourists. This thesis can be used to understand how these effects affect the availability of and demand for organized glacier activities, and how deglaciation can contribute to establishing a long-term management strategy for glaciers

Legitimering av allmennkringkasting i Norge og Sverige

Hva kjennetegner den offentlige debatten om allmennkringkasting i Norge og Sverige? Hvordan legitimerer NRK og SVT sin rolle som lisensfinansiert allmennkringkaster? Og hvilken rolle tillegges allmennkringkasting fra kulturpolitisk hold i de to landene? Dette er sentrale spørsmål i Larsens avhandling. Det går frem av analysene at debattene om allmennkringkasting er mer omfattende og prinsipielle i Sverige enn i Norge. Både fra kulturpolitisk hold og internt i kringkastingsinstitusjonen er folkeopplysning og kvalitet viktigere for legitimiteten i Sverige enn i Norge. I Norge baseres legitimiteten i større grad på den oppslutningen og tilliten NRK har i befolkningen. I Sverige er det i stor grad en medborgerdiskurs som dominerer legitimeringsarbeidet, mens arbeidet i Norge er dominert av en konsumentdiskurs. At NRK har høy oppslutning og tillit gjør også at et omfattende legitimeringsarbeid ikke er nødvendig. Videre er man i Sverige opptatt av at SVT skal være et viktig innholdsmessig korrektiv til den globale kommersielle medieindustriens produkter. I Norge fokuserer man i stor grad på NRKs rolle som forvalter av norsk språk og kultur. Et internasjonalt perspektiv er viktigere for legitimering av allmennkringkasting i Sverige enn det er i Norge. Konklusjonene er basert på analyser av avisartikler, politiske og institusjonelle dokumenter, i tillegg til intervjuer med ledere i kringkastingsinstitusjonene og kulturpolitikere på Stortinget og i Riksdagen

Mediesosiologi

Mediesosiologien som en sosiologisk bindestrek står ikke særlig sterkt blant dagens norske sosiologer. Dette kan blant annet tilskrives at mediesosiologien vokste fram under det funksjonalistiske paradigmet og at bindestreken ble et perspektiv innenfor den fremvoksende tverrfaglige medievitenskapen, heller enn en viktig del av sosiologien. At vi har valgt å vie et temanummer til dette, er et forsøk på å vekke til live mediesosiologien som en bindestrek i det sosiologiske miljøet. Videre har det ikke vært et ønske å begrense forfatterne i forhold til hvilket perspektiv de anlegger i sine analyser, så lenge det dreier seg om sosiologiske studier av mediene. Mediesosiologien blir dermed forstått som bestående av et mangfold av perspektiver og temaer som har det til felles at de tilnærmer seg mediene i et samfunnsperspektiv. Men hvorvidt man kaller forskningen for mediesosiologi eller ikke blir allikevel underordnet ambisjonen om at sosiologer i større grad enn i dag, må innlemme mediene som en naturlig del av sin portefølje av studieobjekter, om vi skal ha som ambisjon å forstå oss på dagens komplekse samfunn

Styringssystemer og styringsdialog i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune

Problemstillingen; «Hvordan kan vi forbedre kvaliteten i skolen ved å forbedre ledelse av styringssystem og styringsdialog?», har blitt belyst gjennom forskningsspørsmålene; 1. Hva kjennetegner et godt styringssystem og en god styringsdialog, og hva må til for å forbedre disse for at elevene skal forbedres? 2. Hva legger ledelsen i kvalitetsbegrepet, og hvem er det som definerer kvaliteten for utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune

Jord- og vannkjemi ved fem felter i Norden

Målet for denne oppgaven er å beskrive de fysiokjemiske egenskapene til fem forsøksfelt i Norden. Oppgaven er en del av et større internasjonalt prosjekt som omhandler naturlig organisk materiale (NOM) i Norden (NOMiNiC-prosjektet). Målet for NOMiNiC-prosjektet var å finne egnede metoder for analyse av NOM og bestemme hvordan forskjeller i klima og nedbørskvalitet påvirker egenskapene til NOM. De fem prøvefeltene ligger i Norge, Sverige og Finland og er svært ulike med hensyn på klima og nedbørskvalitet. To av feltene ligger nær kysten i Norge og særlig det ene har vært utsatt for sur nedbør. Disse feltene mottar også mye nedbør. De tre øvrige feltene ligger i innlandet i Sverige og Finland. Det svenske feltet får lite nedbør og har den laveste belastningen av sur nedbør. De to finske feltene er de mest nedbørsfattige feltene, og særlig Hietajärvi har mottatt lite sur nedbør. Alle feltene er sure, har lyng, barskog og overflatevann i form av bekker eller innsjø. Feltene er etablerte forsøksfelt og det eksisterer derfor en del tidligere forskningsresultater. I alle fem feltene ble det valgt ut et myrplott (histosol) og et mineraljordplott (podsol). Jordprøver ble tatt fra begge plottene i alle feltene. Høsten 1999 og våren 2000 ble det samlet inn nedbør, kronedrypp, jordvæske og overflatevann fra feltene. I feltene ble organisk materiale isolert med omvendt osmose («reverse osmosis» (RO)) fra 500-1100L overflatevann. Dette ble også gjort både høst og vår. Tørrstoff, glødetap, jord-pH og effektiv kationbyttekapasitet ble bestemt i jordprøvene. Vannprøvene ble analysert for pH, ledningsevne, hovedanioner og -kationer, alkalinitet og innhold av organisk stoff (spektrometriske målinger og analyse av total organisk karbon (TOC)). Tetthet, tørrstoff og glødetap til RO-isolatene ble bestemt. Løsninger av RO-isolat ble analysert for løselighet i oktanol og forøvrig de samme parameterne som i vannprøvene. Feltene ble valgt ut slik at opphavsmaterialet for det naturlige organiske materialet skulle være så likt som mulig (jordtyper og biotoper), men med gradienter innen klima og antropogen deposisjon. Plott i histosol og podsol ble valgt fordi disse ville utgjøre et spenn i opphav til organisk materiale. Nedbørsmengden avtar fra vest mot øst, det samme gjør også lengden på vekstsesongen (dager med middeltemperatur over 5ºC). Nedbøren blir mindre sur når man beveger seg nordøst. Variasjonen i podsol-profilene i de fem feltene er relativt små, noe som også gjelder myrene. Resultatene tyder på at myra i Hietajärvi og Skjervatjern er de mest ombrogene, mens myra i Valkea-Kotinen, Svartberget og særlig Birkenes har mer minerogene egenskaper. Feltet i Birkenes bærer preg av flere år med sur nedbør og har lav jord-pH og mye utbyttbart aluminium. Det ble funnet en god korrelasjon mellom effektiv kationbyttekapasitet og innhold av organisk materiale i jordprøvene. Forholdet mellom karbon og nitrogen holder seg relativt høyt ned gjennom podsol-profilene i Birkenes og Skjervatjern, mens det avtar i de øvrige feltene. Et høyt karbon/nitrogen-forhold er et kjennetegn på sur jord. Den spesifikke UV-absorbansen (forholdet mellom absorbans ved 254nm og TOC) indikerer andelen konjugerte dobbeltbindinger i det organiske materialet. Fra nedbør og kronedrypp, ned gjennom jordprofilene og ut overflatevannet øker dette forholdet og andelen konjugerte dobbeltbindinger i det organiske materialet. Dette kommer sannsynligvis av biologisk nedbrytning og fotodegradering. I histosol-profilene holder det organiske materialet seg relativt likt i jordvæska fra 5 og 15cm, mens i podsol-profilene endrer det organiske materialet seg fra O- til E-horisont. Hietajärvi og Birkenes har lavest konsentrasjon av organisk materiale i overflatevannet (cirka 5mgC/L), mens Svartberget har konsentrasjoner opp mot 19mgC/L. Valkea-Kotinen og Svartberget er generelt de mest ionerike feltene, mens Hietajärvi er ionefattig. Tettheten til RO-isolatene er svært forskjellig og ved noen av feltene er det også betydelige forskjeller mellom høst- og vårprøven. Løseligheten i oktanol (Kow) er gjennomsnittlig høyest i RO-isolatene som ble tatt om våren. Dette kommer i stor grad av at Kow er mye høyere i vårprøvene fra Hietajärvi og Skjervatjern, i isolatene fra de tre øvrige feltene er forskjellene mindre og i to av feltene avtar Kow fra høst til vår. Andelen karbon i RO-isolatene er relativt likt både mellom feltene og sesongene, variasjonen i nitrogen-innhold er noe større. Analysene av de oppløste RO-isolatene viser at egenskapene til det organiske materialet ikke endrer seg betydelig gjennom isoleringen. Egenskapene til det naturlige organiske materialet varierer mer mellom feltene enn mellom sesongene

Kan hylleplassering fungere som subliminal markedsføring i norsk dagligvarehandel?

Problemstillingen i denne oppgaven er: ”Kan hylleplassering fungere som subliminal markedsføring i norsk dagligvarehandel?”. Gjennom denne problemstillingen ønsker vi å belyse et emne det er forsket lite på i Norge. Vi ønsker å undersøke om det finnes en sammenheng mellom hylleplassering og subliminal markedsføring. Vi har gjennom oppgaven belyst det vi ser på som relevant teori for å gi leseren en plattform for å forstå både det subliminale felt og feltet om hylleplassering. Dette er begge komplekse felt og man kan skrive side opp og side ned om begge feltene. Vi har lagt vekt på å kun presentere det vi mener gir vår oppgave mening og det som gir oss best mulig grunnlagt for å besvare vår problemstilling. Noe av teorien som for eksempel ”hylleplassering i norsk kontekst”, er blitt tatt med for å gi et norskt bilde av hylleplasseringen da mye av teorien kommer fra USA. Her ønsker vi også å gi leseren ett innblikk i hva som faktisk påvirker hylleplassen i norsk dagligvarehandel. For å kunne presentere en mest mulig dagsrelevant teoridel om hylleplasseringen, har vi foretatt oss ekspertintervjuer med personer fra næringslivet, som jobber enten for leverandør eller kjede. Vi ønsker gjennom oppgaven å se på forholdet mellom hylleplassering og subliminal markedsføring som ett fenomen, oppgaven bærer gjennom dette ett fenomenologisk preg. Gjennom kvalitativ observasjonsundersøkelse har vi hentet inn data fra vanlige mennesker i norske dagligvarebutikker. Utvalget vårt ga oss viktig informasjon som gjorde det mulig å blåse liv i teorien for så å tolke og analysere dette. Generelt sett kan vi resultere med at det forekommer sammenhenger i fenomenet. Resultatene viser til at vi kan anta bruk av subliminal påvirkning i dagligvarebutikkene, som kan ligge til grunn for teoriene i USA. Da en gjenkjenning og fremkalling kan skape et behov som fører til impulskjøp basert på hvordan hyllene er plassert. Derfor kan vi konkludere med at det ligger en intensjon bak plassering av hyllene, og anta at dette ut ifra vårt utvalg kan representere noen former for subliminale påvirkninger i kjøpssituasjoner for dagligvarebutikker i Norge. Oppgaven kan på mange måter sees på som eksplorerende da det finnes lite norsk forskning på dette emnet. Vi har tatt til høyde for at vi er blant få i landet som har prøvd å koble det subliminale sammen med hylleplassering. Dette har gjort at vi egentlig ikke helt visste hva vi kom til å finne ut, noe som har gjort arbeidet spennende og lærerikt! Vi har blant annet funnet ut at det er mange flere faktorer som spiller inn når det er snakk om hvordan en butikkhylle blir utformet